Jeg hadde blitt litt skuffet over bind 6, så jeg hadde helt glemt at det endte med starten på en historie om et showdown mellom to rockeband. Én, House Dust, er en “visuell Kei” -gruppe (slags glamrock), med en sammensatt ledelse som tilfeldigvis ser ut som Asuka, vår Otomen-helt. Den andre, Freak Bones, er en rockabilly -gruppe ledet av en fyr i en skandaløs pompadour (selv om navnet og tekstene som gis høres ingenting ut som rockabilly for meg).
Otomen Volume 7 av Aya Kanno fortsetter den historien, men jeg var mye mer interessert denne gangen. (Kanskje fordi jeg nylig hadde lest Nana, og det minnet meg vagt om den rock ‘n’ roll såpeopera?) Historien gir ikke veldig mye mening, med intetanende slektninger og avsløringer og (selvfølgelig) kjønnsvridninger Og makeovers, men det lar Asuka holde en inderlig tale om å bli akseptert for den han er, og det er kule kostymer, utseende og paneler, mye for leseren å glede seg over visuelt. Jeg likte også litt om den rette sangen som holder seg i noens sinn i mange år og hadde en dyp effekt på livet deres. I tillegg, hvordan de trener Asuka for å gi de riktige svarene som en rockestjerne på en gitt situasjon, var et morsomt inntrykk av hvor forutsigbar musikkmaskinen (industrien) er.
Neste kommer en spøkelseshistorie. Asuka og hans Kendo -gruppe drar til en treningsleir som viser seg å bli hjemsøkt av en skuffet kjæreste. Asukas måte å tenke på som en jente hjelper ham med å forholde seg, selv om hun først retter seg mot ham som den typen reservert mannlig mann hun klandrer for sine kjærlighetsproblemer. (Når ble “å like jentete hobbyer, som matlaging og sying” “en jente i en manns kropp” for Asuka? Vi er ikke bare summen av våre interesser.) Dette er den eneste historien med noe for Ryo, Asukas kvasi-kjæreste , å gjøre, og jeg savner å se mer av henne.
Den beste delen av denne boken for meg er kapittelet som fokuserer på Asukas venn Juta, The Secret Shojo Manga Artist. Han er alltid min favoritt når han får søkelyset. Jeg er en sucker for denne typen “manga -artist gjør manga om å lage manga” historier, overraskende, og denne, der Juta er bekymret for at arbeidet hans forhindrer ham i å ha et datingforhold, var uventet.
Han vender seg for råd til sin favoritt klassiske manga, og historien blir til en om en tapt første kjærlighet, kombinert med tverrkledende humor som Juta (som jobber under et kvinnelig pennnavn, siden selvfølgelig menn ikke kan lage manga som snakker Så dypt for jenter) blir presset til å vises på en autograføkt.
Historien prøver å kombinere noen for mange elementer, men jeg beundrer ambisjonen, og bitene om å lage manga. Ikke bare er Jutas kunst en fare for hans forhold, kjærlighet kan også sette i fare på grunn av distraksjonen. Forfatterens notater henviser til noe lignende, med en omtale av sin egen kjærlighetshistorie “som bare forekommer en gang hvert annet år”. Notatene i denne boken er et hoot. I stedet for det vanlige “Jeg liker dette bandet/mote/maten” eller beklager at jeg ikke har gjort bedre arbeid, snakker Aya Kanno om å ha det gøy å tegne skrekkkapittelet, og en viss lekenhet med historien og karakterene hennes kommer gjennom.
Det siste kapittelet inneholder også Juta, som en stand-in kanskje for leseren, og presser Asuka til å bevege ting sammen med Ryo, siden de stort sett opptrer som gode venner. Juta trenger dem for å gjøre mer, så han vet hvordan de skal skrive mangaen sin, skjønner du, men det gjenspeiler muligens leserens ønske om å se de to faktisk datere. Asuka er veldig sjenert og usikker på disse tingene – den perfekte fantasy -gutten for den kvinnelige leseren, mandig på utsiden, men med sensitive følelser. (Forlaget ga en gjennomgangskopi.)
Dele denne:
Twitter
Facebook
Tumblr
Relaterte innlegg:
Otomen Volume 8 Jeg har gitt opp å prøve å gi mening om denne serien-jeg liker bare å lese det over-the-top tenåringsdramaet som gjør narr av restriktive kjønnsroller. Aya Kanno ser ut til å vandre gjennom hvilke stevner hun ønsker som en måte å leke med karakterene sine og gi underholdning til leseren.
Otomen bind 2 Den fortsatte historien fra det første bindet av Aya Kanno her blir til episodiske komediekapitler, og blir ganske sitcom-lignende. Da jeg begynte å lese den første historien i Otomen bind 2, om en yngre, feminin utseende som idoliserer den macho-tilsynelatende Asuka, tenkte jeg at jeg hadde glemt for mye av den forrige boken, …
Otomen Volume 6otomen er anti-Star Trek. Der var regelen at bare de jevnlige filmene var gode. Med denne serien ser jeg ut til å glede meg over de oddetallede bøkene mer enn de jevn. Noe som betyr at, ja, jeg ble skuffet over dette bindet – men jeg har store forhåpninger for den neste! …